mandag 18. mars 2024

Hyttetur med Tove

Fredagsmorgen på Orrebu...

Dette var fredag i forrige uke, altså. 
Denne uka har det vært mest arbeid, og jeg har ikke hatt energi til å blogge etter arbeidstid,
enda vi fikk god tid til å lade opp i vinterferien.


Småtassene og jeg var kjempeglade da Tove dukka opp tidlig på morgenen.
Vi hadde ikke sett hverandre på ett halvt år!



Tove var så godt forberedt for hyttetur som bare ho kan bli, men ho var ikke helt sikker på om ho var klar for skitur. 
Men ho var villig til å teste formen 🥰


Småtassene er alltid klare og fulle av fres


Vi kom ned til Hellsæren på rekord-tid 😅


Etter 3 km nedoverbakker, begynte vi på oppoverbakkene med friskt mot. Forholdene kunne ikke vært bedre - sjekk den skiløypa!  Det hadde ikke vært ett menneske i sporet foran oss 


Men sola som Yr hadde skryti av - hvor ble den av?


Tove var fremdeles villig til å fortsette, og vi bestemte oss for å ta den smale vei, 
scooterløypa, den som går til Slafjell. 

 

Nå var vi på snaufjellet
Det var dette Tove hadde ønska seg - en skitur på fjellet.


Himmelen ble blåere og blåere, og omgivelsene bare finere og finere 










Nå som vi hadde sett alt dette, kunne vi jo snudd, men neida - Tove ville ikke det. 


Dessuten nærma vi oss Slafjell, og da var vi nesten halvveis. 
Tove hadde god glid på felleskia sine, og sklei fra oss 


Men opp til varden på Slafjell, ville ho ikke 😅


Det ble til at jeg stakk oppom der, mens ho fortsatte rolig framover.


Mens jeg tok av meg skia og beundra utsikten, såg ho etter en plass vi kunne slå oss ned med nista

SLAFJELLET 1091 moh




Nedfarten gikk rolig og mjukt for seg.


Det var silkeføre - som en drøm!


Findus og Tølle kom fort på sporet av Tove...


Tove hadde ikke gått langt, før ho hadde satt seg rett ned med den kjære tekoppen sin 😎

Se så flott det er!!!

Vi så ikke mange folk i løpet av dagen, og det gjorde jo dagen og turen om mulig enda bedre.

Stilen var det ingenting å si på! 

-men jeg forstår at formen ikke var den beste, det er ikke å forvente etter alt ho har vært gjennom. Men den ryggsekken til Tove, den er det neimen ikke hvem som helst som greier å bære på i to mil!


Endelig så det ut til at vi skulle finne en snøfri stein å slå oss ned på - laaaangt der borte...


- og da gikk det unna i motbakken!


Sitteplassen var ikke helt som forventa, men det har sjelden smakt så godt med en matbit
..for liten og stor 😉


Skyggene begynte å bli lange, men vi var i godt driv "rette vegen"


Den kvite toppen i bakgrunnen, er Surtind.
Neste gang kan vi kanskje gå dit, Tove!


Hundene fikk fart på seg igjen i bakkene ned mot det store løypekrysset ved Flåtavatnet


Det hadde vært en helt fantastisk dag.
Vi merka knapt ett vindpust, og sola skinte for oss - nesten hele dagen.


Det er flere kilometer med slike lange, slake nedoverbakker... 


Sola skinte på Høgdefjell, da vi nærma oss Hellsæren.
Vi visste begge hva vi hadde i vente 😐


Tre km oppoverbakker som avslutning på turen, tar bort litt av gleden ved den fine runden -
men trøsten får være, at det sikkert var til det beste for de firbeinte!


Det ble ingen "svipptur" oppom Huldreknatten for noen av oss 😅


Da kvelden kom, blei det skikkelig hyttekos.
Det brant i kjakene etter en lang dag i sola, og det knitra i ovnen. Vi var mette i magen og trøtte i beina, da vi kraup til køys den kvelden. Akkurat som seg hør og bør.


Tove ville - mot formodning - ut på tur dagen etter også, ho!
Da tenkte jeg det var på tide ho fikk se Endresetra, så vi spente på oss skia, og tok snarveien.


Den er imponerende lang, den gamle setra!
Da den var beundra i alle retninger, skulle vi følge veien tilbake...


...men så fant vi ei skiløype i skogen, og den var så morsom at vi kunne ikke snu!


Den førte oss etterhvert opp i tåkehavet!


Da jeg begynte å studere Skisporet, skjønte jeg hvor det bar.


Det er ingen skam å snu, men det er kjedelig...


Dette var en morsom runde, som såvidt var innom Silkevassrunden - før den svingte seg tilbake til Endresetra. Gleder meg til å prøve den igjen!


Tove begynte å strikke genser denne helga.


...og jeg begynte å hekle en slags påskeduk...igjen...


Jeg var litt stolt, da jeg fikk Tove til å ta seg ett glass vin til maten!
Jeg tror kanskje ho fikk i seg enda ett lite glass utpå kveld, om jeg husker rett 😊


 Småtassene fikk ikke sjokolade enda de hadde veldig lyst på en smak, men Tove hadde med seg Provit med Rein til dem - og det er antagelig det aller beste de veit!
Å nei, det var ingen som led noen nød - men det kan jo være slitsomt på hyttetur.
Jeg håper bare at Tove ikke tok skrekken


Det ble litt tomt og rart etter at Tove reiste heimover søndagsmorgen.
Hva i all verden skulle vi finne på da?


Tusen, tusen takk for trivelig selskap, kjære Tove.
Vi kan ikke la det gå ett halvt år til neste gang - da blir Tølle sur på deg 😉