Oktober, over og ut.

Her er mamma i kjent stil 

Denne lørdagen var vi ikke alene….

Maya og dachsene slo følge med oss opp til Rime, og etterhvert brøt sola seg gjennom tåkehavet. Da blei det idyll på Farmen!

Mamma og Nalle følte seg heime her, og praten gikk livlig.

Tassen fikk leike med bestekompisene sine,

og alt var fryd og gammen

Timo og Pelle er to riktig så snille gutter.

Men en gutt er mer tålmodig enn alle andre…   NALLE

 

Vi koste oss med nista i solveggen, og vi prøvde å smile til fotografen…

Det er idyllisk her oppe, det er sikkert. Og vi fløværinger kommer vel aldri helt over at den aller første Farmen ble spilt inn akkurat her.

Ett eller annet er i ferd med å skje her i disse dager også. Hogst og gravemaskiner holder på tett inntil de gamle, solsvidde tømmerveggene på Rime gård.

 

Søndagen var grå og litt stusselig, men perfekt for kaninklipp

Angolina var førstemann ut, og ho hadde utrolig fin ull denne gangen!

Anina også… Nærmere 10 cm lang ull, og bare noen floker i kjakene. Ho overlevde klippen ho også, selv om jeg fortsatt bruker nesten to timer. Det hender jeg tenker at jeg ikke orker mer. Stakkars kaniner, at jeg ikke har lært meg en bedre teknikk etter to år??? - andre bruker jo bare en halvtime på klippen…

Men, når jeg omsider er ferdig og ulla ligger i esken, og kaninene er like hele – ja da er jeg superfornøyd med meg selv og mine søte små.

Nå koser Angolina og Anina seg under varmelampa, og de er spretne og glade kaniner, begge to.

Det har vært travelt i butikken igjen. Vi ble plutselig èn for lite, men det er heldigvis mange som kan tenke seg å jobbe hos oss. Ett luksusproblem, det der – men det tar jo litt tid før nye folk kommer på plass og i orden. Spennende dager, men innen mandag må vi bestemme oss for hvem vi vil ha…

Jeg fikk meg en fridag idag likevel

Nalle og Tassen var fornøyde med det, og litt utpå dag måtte vi ut å gå. Vi gikk litt utenfor allfarveg i Bergheim-kroken, og kom over både det ene og det andre. Mye spennende, syns iallefall Tassen.

Her har bever’n vært!  …men det er grusomt lenge siden….

Men her lukter det ihvertfall hjort…

Tassen er innmari ivrig på spor. Jeg la ett blodspor på formiddagen, og da han fikk gå det noen timer seinere – var han virkelig i sitt ess…

…da han innså at han ikke skulle på musejakt i steinrøysa…

…gikk han sakte, men sikkert, strake vegen fram til rådyrklauven.

Nalle fikk gå det samme sporet etterpå - “på ert”.

Det var jo altfor enkelt for ham, men moro likevel

Her er skryteveggen til Nallefar… Foruten Ettersøks-diplomet, har’n fått noen fine porselensbilder av Nina, og de passer bra her.

My Spoilt Adorable Finnish Lapphund kan brukes til så mangt…

Her er han prøvekanin…

og det viste seg fort at lapphund-skjerfet var aaaaltfor kort

GOD HELG!