Tirsdag var første arbeidsdag etter ei lang frihelg. Nalle var med, og han syns det var stor stas å få hilse på Tina igjen. Han velger som regel å være heime, men denne dagen skulle vi gå en tur i Gol etter jobb. Sist han var i butikken, fikk han hull i øret av ei kjempedrektig og hormonell husky-tispe. Så det var ikke fritt for at han skalv litt, da han skulle inn igjennom døra denne gangen...
Stakkars Nalle, det er ikke ofte han er redd – men heldigvis greide Tina å blåse bort angsten.
Linnea går i barnehagen.
Ho kommer ofte til butikken når barnehagen stenger for dagen. Linnea er ikke redd noen verdens ting, og ho tar gladelig på seg jobben med å temme både kaniner og små rottegutter! Ho fikk til å med meg til å holde rottene, enda jeg syns disse rottehalene er litt ekle… og så har de kjempelange værhår som kiler noe vanvittig!
Tassen er heller ikke redd for noen TING, og denne bussjåføren var heldigvis ikke levende 
Etter jobb på tirsdag, fikk han endelig hilse på Lucas!
Nalle lå i bilen og venta, slik at disse gælningene kunne bli litt kjent med hverandre først…
Lucas var en kjempesnill og sosial lappe-gutt på to år, han var slettes ikke farlig sjøl om han kunne minne om ei løve. Han kommer fra Brocaire i Trønderlagen ett sted.
Nalle måtte bjeffe litt og vise hvem som var eldst da de møttes, men deretter var det greit – så lenge vi holdt litt avstand, vel og merke. Han er ikke vane med slike bystrøk han Lucas heller. Det var utrolig mange inntrykk for tre gutter i sin beste alder, og etter å ha rusla rundt i Gol en times tid, var de ganske utslitte. Og tanken må ha vært fullstendig tørr….
Fredag var vi i en begravelse. De har en dansk kvinnelig prest i Flå nå, og ho holdt ei forståelig og fin minnetale. “Pianomannen” til Kim Larsen var en gjennomgangsfigur i talen, og jeg tenkte jeg skulle finne den sangen. Men har enda ikke gjort det. Men jeg har tenkt mye på liv og død.
Da vi kom hjem etter minnesamværet, var det godt å gå en tur, og lufte både tanker og seg sjøl litt. Tankene blei brått avbrutt av ett svanepars heftige trompetfanfarer, det ljoma lang veg. Nalle og Tassen var målløse, og vi fulgte svanene med blikket der de seilte nedover elva i en vill fart. Så blei det putt stille. Det var ett sånt rart ‘øyeblikk’.
Det er virkelig vårlig her på Bergheim nå.
På søndag var det 12 varmegrader i skyggen. Bjørn satte igang med å kline på Visir. Så får vi se an været framover, kanskje vi kan få malt hønsehuset før påske!
Nå er det helt klart innvendig ihvertfall, både sandkasse og vagler er på plass! 
Jeg satt inne i kaninstallen, og klipte og fiksa litt på sveisen til Ullf, da bikkjene satte igang med ett forferdelig leven. Det var damene på Berg som var ute på tur i vindværet, og de ville gjerne ha oss med.
Nalle og Tassen fikk hver sin hundepasser
Da vi kom ned til Sevre, møtte vi på enda ei dame – og brått slo det oss at dette sannsynligvis var det første 8.mars toget i Bergheim noensinne!
Toget fortsatte over jordene, og vi koste oss, både liten og stor.
Kvinnedagen blei avslutta med bilvask – ja, jeg gjorde det selvfølgelig sjøl
…mens Gutta Boyz koste seg i vårsola 
Virkelig KOOOOZTE seg, han Nallefar
Tassen har ikke helt ro i rævva, og den nyeste Kong-leika er veldig populær.
Apport-trening går som en leik.
Tassen er vel en flott gutt, sjøl om han har røyta noe forskrekkelig. Han måtte en tur i dusjen, og nå ser det ut til at han er ferdig med røytinga. Den eneste lille bekymringen min er, at han har fått noen nesten hårløse flekker på halsen. Jeg nevnte det for veterinæren da vi var der for ett par uker siden, men vi tok det ikke særlig alvorlig. Han klør litt, men ikke mye. De hårløse flekkene klør ikke, og huden er verken sår eller rød. Så vi får se det an litt. Men jeg måtte ringe og purre på svar på avførings-prøva i dag, uten at det hjalp…
*****
Jeg har hatt mandagsfri idag, jeg
Hadde det ikke vært for den hersens vinden, hadde vi helt sikkert reist til fjells. Istedet blei det tur oppover bakkan, igjen.
Jeg tror vel egentlig at Nalle og Tassen er fornøyd med slike turer også, for de får springe løse store deler av vegen.
Rundt den ene svingen etter den andre… Svingene er temmelig tette oppover her, nemlig.
Da vi kom opp til Nye-hytta, hadde vi gått ca 6 km, tror jeg – og stigningen er på omtrent 500 m. Det blir tett med svinger av slikt.
Det smakte fortreffelig med kaffe og niste, sjøl om sola brått forsvant – og jeg søkte ly for vinden i vindfanget…
Plutselig blei idyllen brutt.
Jeg trodde bikkjene fikk los på en elg – men så var det bare Bjørn
Han fikk smake på kaffen, før vi satte kursen nedover igjen.
Det var ganske vinterlig og flott her oppe.
Men se hva jeg fant oppi bakkan den 9.mars i det herrens år 2015…
Det ser ut til at vi er så heldige, faktisk – og får oppleve en ny vår
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar