onsdag 5. august 2015

Ferielivets goder

Gutta og jeg sov lenge i dag.

Ei flue herja på soverommet, så jeg måtte passe på å ha beina godt gjemt innunder dyna. Tassen lå visst under dyna han også… Jeg hørte tenna hans klapre iltert og iherdig noen ganger, og så blei det stille.  Jeg gikk ut ifra at han fiksa uromomentet, og vi kunne sove videre.

Men så begynte det igjen.

Jeg åpna forsiktig det ene øyet, og fikk til min forferdelse se at det var Stripa som satt der og pirka Tassen på snuta. Og jeg tror nesten jeg redda livet hennes i siste øyeblikk!

Stakkars Stripa, ho har vært sååå selskapsjuk i dag. Ho hadde jo vært uten oss i nesten to dager!!!

IMG_4250

 

Det er som vanlig langt utpå dag før vi kommer oss avgårde – bikkjene skal ha mat, kaniner skal stelles og hønene skal ha tilsyn, Stripa må luftes og koses med – og ja, alt tar sin tid… men da vi endelig kom fram til Dølahytta – bar det rett ut på tur.

DSC_2048

Vi fulgte vegen ned til Trytetjernvelta. Der fikk jeg gleden av å se en mink leike seg i elva.

Nalle oppdaga den han også Smilefjes

DSC_2071

Det er nok ikke mange som følger stien fra Trytetjernvelta og opp til vegen, men bikkjene er gode stifinnere, så det gikk greit. Videre til Heimen-setrene er det lett å finne fram.

DSC_2073

Det er ikke mye til setre lengre, akkurat – men sauene gikk her og beita.

DSC_2077

Vi fant en hardtråkka sti oppe på Trytetjernåsen, som gikk forbi disse enorme steinrøysene.

DSC_2087

Det er nok andre enn folk som har rydda her Smilefjes som blunker

DSC_2091

Jeg blei litt lang i maska da den fine stien endte opp ved saltsteiner som var satt ut til elg -

DSC_2129

… men vi fant greit fram ned til Trytetjern likevel.

DSC_2103

Tassen åt opp multene mine,  og Petters gamle pølsepinne Smilefjes

DSC_2107

Nalle jakta litt på en mink, før han la seg godt til rette for å nyte friluftslivet.

DSC_2123

Jeg venta på solstrålene. De kom – og de fortrylla Trytetjern

DSC_2143

- og heeele Trytetjernåsen.

DSC_2148

Vi kom opp på det samme stedet som vi bruker, og der ville Nalle slå seg til ro, som vanlig.

DSC_2163

Jeg visste det begynte å bli kveld…og jeg var ganske sikker på at noen begynte å vente på oss i Dølahytta.

“Pssst – Nalle, hvor er Milli?”

DSC_2171

“Hvor er Milli og Tjorven?”

DSC_2174Skal si det var ‘noen’ som fikk  rævva i gir!

Men det gikk litt for fort, og vi gikk litt for langt…

DSC_2178

Men så – til sist, etter å ha kjempa oss gjennom bratte skråninger og tett skog…

Kos og nuss og lappeleik, DSC_2191

og baguetter i strandkanten – kan det da bli bedre??DSC_2188

Gjensynsgleden var stor  Smilefjes og livet var GODT

DSC_2181

Der det er hjerterom er det husrom  Rødt hjerte  og Gry syns at Dølahytta var stor!

DSC_2194

Vi sov som stein alle seks til sola sto høgt på himmelen neste dag.

De fire herskapelige inntok frokosten i det grønne, og alle var blide og fornøydeDSC_2201

Gry fikk servert svart, nykokt kaffe – og så la vi ut på tur nedover forbi Høgfossen…

DSC_2205

…forbi denna tømmerstua som noen kanskje har tenkt å gjøre noe med en vakker dag..?

DSC_2208

… jeg TRÅKKA på!!! Skuffet smilefjesog gikk over og forbi den største hoggormen jeg noensinne har sett!!!

DSC_2215Takk og pris for at du ikke beit hundene våre!!!

Vi takker for den påminnelsen vi fikk, om hvor sårbare vi egentlig er – her,  langt ifra allfarvei -

Og da Strøselva stilna, i takt med hjerterytmen vår - kjente vi nok ekstra godt, hvordan naturen ga oss ro i kropp og sjel.

DSC_2217

En snau kilometer seinere, nådde vi fram til turens mål – Suluvatn.

DSC_2221

“Vi” koste oss med kaffe og vaffel…

DSC_2224

Å joda, alle sammen fikk smake

 Smilefjes

DSC_2228

Og alle fire, tre lapphunder og en liten lundegutt, poserte villig oppå en stein

DSC_2232

Vi har jo våre metoder Smilefjes som blunker

DSC_2236

Vi fulgte vegen opp til Strøen igjen, og før vi fikk sukk for oss – var vi framme.

Og aleine igjen Skuffet smilefjes

DSC_2238

Gry, Milli og Tjorven dro tilbake til hytta si på Vaset, og forlot oss her…

DSC_2240

Vi gikk inn i Dølahytta, la oss ned, og tok en liten blund.

3 timer seinere…

DSC_2247

Sola kom fram og forgylte kveldstunden!

DSC_2273

Vi gikk litt att og fram. Beundra steinsettingene i elva, lydene og luktene.

DSC_2279

Det begynner å lukte høst i Vassfaret.

DSC_2256

Lufta er klar og fin.

DSC_2284

Og kveldstunden ved Strøen var helt vidunderlig.

DSC_2325

Det var helt stille, og Nalle var varm og god og trøtt.

DSC_2318

Tassen prøvde å kjempe imot…

DSC_2322

zzzzzzZZZZZZZZZZZ

DSC_2324

Ei elgku sto stille og så etter oss da vi forlot Vassfaret for denne gang

DSC_2334

Takk for nå Smilefjes

2 kommentarer:

  1. Nok et utrolig koselig og flott innlegg. Det blir så vakkert når du tar bilder. Vakker natur og vakre bikkjer, ingen tvil. Men du greier virkelig å formidle det også :) Litt artig det siste, det ser ut som elgen står bundet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var snilt sagt, Tove :-) Jammen er det noen som har tjora fast kua si! Det er sannelig mangt en kan treffe på i vassfarskogen.

      Slett