Dette VAR faktisk Stripas siste dag med body’n på!
Ho leika som normalt med Tassen, og ho jakta på akvariefisken – akkurat som ho “alltid” har gjort.
Torsdag den 3. september skulle vi vært hos Hønefoss dyrehospital for å sjekke Stripas operasjons-sår og almenntilstand – men så våkna vi til nyheten om at rv 7 var stengt pga ras, og turen måtte avlyses.
Etter en telefonsamtale blei vi enige om at alt hørtes bra ut, og at ho kunne slippe bodyen – så sant ho ikke ble superivrig på å stelle sår og vaske seg… Jeg blei beroliga med at en liten “klump” ved såret, var helt normalt – og at den ville forsvinne gradvis.. Vi fkk ny time, for Stripa må uansett revaksineres om ett par uker – men hvis jeg følte behov for en sjekk – var det bare å komme når som helst.
Denne Damen hadde HELT andre jern i ilden..
Det var kroppslig utfoldelse og jakting som gjaldt - etter 10 dagers “husarrest”! 
En liten fugl endte sitt liv denne dagen. Rått og brutalt, var det.
Men slik er livet….
Det går sin gang i hønsehuset også.
Nye egg blir lagt hver eneste dag.
Alle Malkhyls høner legger egg så det synger 
Det overrasker meg forresten, at de koser seg ute i regnvær – men det gjør de så absolutt!
Inger og jeg møttes tilfeldigvis oppe ved fossen, da regnet omsider ga seg den torsdagen.
Etter turen drog jeg med meg ut hundeulla fra “Lappehiet”, og satte igang med å karde. Det er utearbeid, ihvertfall når den blandes med alpakka. Det er ganske mye rusk og rask som har samla seg i ulla, og selv om Tassen syns det dufter himmelsk, er jeg vel ikke helt enig…
Det føles nesten som om den hardpakka hundeulla bare vokser, men jeg skal bli ferdig med den..
…en vakker dag 
Søndag var en ekstremt vakker dag!
Da kunne jeg endelig dra ned til Dølahytta igjen.
Det sto ei søye med to lam utpå ei lita “øy” rett nedom demningen da vi ankom, og jeg tror aldri jeg har sett så mye vatn i Strøen. Dermed anså jeg en tur videre ned i Vassfaret som utelukket, iogmed at det var så vått i terrenget…
Vi fulgte heller vegen opp til Slasetra, og derfra tok vi stien innover til Tinnsjøen.
Fy flate – det var flott!!! 
Det tok ikke lange tida å komme opp på snaufjellet, og her kunne vi gått omkring i timesvis om vi ville..
Vi valgte likevel å gå ned igjen til setra…
…og opp på Slakollen 
…bare for å kunne nyte synet av Strøen 
Det er så fine farger nå…
både på fjellet og i skogen
…spesielt når skyggene blir lange…
Vi kom heimatt da sola gikk ned.
Denne kvelden var litt spesiell, noe jeg markerte på min måte
Da morgenen kom, og sola hadde vært oppe noen timer og den duggvåte lyngen var noenlunde tørr -
og jeg hadde sitti på trammen med strikketøy og kaffekopp både lenge og vel -
- da rusla vi omkring på de velkjente stiene…
…bølgeskvulp på land…
…Tassen passer på…
Vann er fasinerende…
og lyden er øredøvende
Det rare var at sauene var helt stille og rolige ute på “øya” si. De hadde en liten grassflekk, og noen småbusker å ligge bak, mens de venta på at vannstanden skulle gå ned såpass at de kunne våge seg i land. Hvordan de kom seg ut dit, er uforståelig for meg…
(Jeg fikk selvfølgelig ikke de tre stakkarene ut av hodet da vi kom heim, så jeg fikk kontakt med noen som skulle ordne opp og hente dem)
Jeg er heldig.
Tirsdag 8.9 var Nesbyen Norges varmeste, jeg tror det ble registrert 22 varmegrader. Jeg merka ikke noe særlig til varmen, egentlig – for jeg var på jobb.
Men idag hadde jeg fri – og dagen begynte fantastisk deilig – med sol, kaffekopp, strikketøy, hanegal og alle mine firbeinte som var strålende fornøyde. Da nabo Inger stakk innom ute, og jeg foreslo en fjelltur – var ho ikke sein om å svare JA.
Vi pakka sekken, og kjørte like inn til Kråkehaugen…
Sett noe så forlokkende?!?!
Nyseternatten neste
Den nyoppmerka stien førte oss fram til Søre Oddevatn…
...og framover gjennom ett småkupert og vakkert landskap…
NATUR-OPPLEVELSE
Det var Tassen som ble vàr dem først – og vi kunne nyte synet av svevende ku og kalv…
Vi vandra videre med freidig mot
Bringen på ene sida, Benkadn på den andre – Buvassli, Grunntjern og Nevlingen rett fram…
Mens Tassen og jeg beundra utsikten ned i Vassfaret, gikk Inger og Nalle rett til topps 
Her blei vi værende, en halvtime minst. Maten, selskapet og været var upåklagelig!
Og den utsikten, da!
- rett ned til Strøsli-setra og opp på Strøslifjell
- ned mot Juvvollan. Blåfjell i det fjerne…
Jeg tok bare sånn ca 150 bilder på turen -
-og jeg syns det er vanskelig å plukke ut bare noen få….
Men en ting er sikkert – det blei en uforglemmelig fin tur, kjære nabo!!!
En fin markering av mine første 5o
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar