onsdag 18. mai 2016

Fagert er landet

Våkna opp til sol i dag også, på sjølvaste 17.mai.

Heggen blomstrer!

Hønene fikk servert maiskolber i tau, så de hadde slikt å gjøre...

Grom, Snøkvit og Friida...

Stripa syns de kakla aldeles forferdelig...


Ho hadde vært ute på laupen ei hel natt - for første gang!
Og så akkurat natt til 17.mai, da Stripa...


- ho ville visst helst bare ta det med ro denne dagen.
Typisk ungdom!


Gamle Nalle hadde ikke lyst til å gjøre noen verdens ting, han heller...

Sove med kaniner...

Mamma skulle feire dagen sammen med barn, barnebarn og oldebarn - og jeg sto fritt til å gjøre akkurat det som falt meg inn.

Vi heiste flagget og spiste rømmegraut til frokost, vi :-)


Det skya til etterhvert, og det blei egentlig ganske kjølig.
Bjørn dro på seg "dressen" og gjorde alvor av å sette inn kattedøra, mens jeg gikk noen småturer med bikkjene (og Stripa).
Grillen blei fyra opp for første gang i år. Vi forspiste oss igjen. Men nå er pinsa over, og det er 17.mai bare en gang i året.

Dette har vært den lateste og lengste 17.mai jeg noen gang har hatt, tror jeg.
Men det var så absolutt en deilig dag!

***
Gårsdagen var nok litt mer nasjonalromantisk!

Mari har forresten tegna ny plakat til meg, så nå burde folk fra nær og fjern kjenne sin  besøkelsestid :-)

Tusen takk for kjempefin plakat, Mari!

Etter å ha gått en liten tur med Mari og Julie, kjørte jeg opp til Siggeset. Jeg blei litt betenkt da jeg så hvor mye snø det lå der, men hundene kasta seg ut i det, og begynte med  synkronsvømming momentant!


Jaja, opp til Rakketjern kom vi, i det minste...


 Men opp dit var kanskje det værste partiet..?
Hvis vi gikk opp på den vesle kollen, ville resten kanskje gå lett som en plett?
Tassen påsto det...


Vi kom oss tilslutt opp på den vesle kollen, og blei stående og vurdere...
Men sjefsavgjørelsen uteble, så vi måtte bare prøve oss fram. Litt.


Tassen mente det burde gå greit.


Men han gikk jo oppå snøen, det gjorde IKKE Nalle og jeg.


Vi kunne selvfølgelig ikke snu når vi først hadde kommet så langt...


Triggerpunket på varden var brukket tvers av, men vi besteg toppen av Jordesmyrnatten, vi!


Den fineste dagen i mai :-)


 Både Nalle og Tassen slappa godt av -

 - og jeg tok meg visst en høneblund i den lune kroken, jeg også.


Nedturen ble ekstra spennende, for Tassen skulle på død og liv ha med seg ett bein nedatt.


Disse lundehundene har mye rart for seg...
Han måtte selvfølgelig forsikre seg om at Nalle hadde sett den dyrebare skatten, og svinsa rundt og forbi oss - gang på gang.


Nalle og jeg hadde mer enn nok med oss sjøl, enda jeg ikke var særlig opptatt av å holde meg tørrskodd lengre..


Vi gadd ikke gå oppom den bratte kollen på retretten engang, vi vabba "likesågodt" i snø nesten opptil skrevet...


 Da vi kom ned til Rakketjern, møtte vi våre gamle spor :-)


Og da vi kom enda litt lengre ned i lia, fant Tassen ett fint sted å grave ned beinet sitt. Det blei omhyggelig plassert og gravd ned inntil en buskelegg, og jeg tror ingen noensinne kommer til å finne det igjen.

Mission completed!

 Trygt nede ved Siggeset . . . hørte vi noen skumle lyder.


 Vi lista oss ned til fjøset - og stengte fjøsdøra før trøll-budskapen slapp ut.


Idyllen gjenopprettet.


Så skulle det altså bli en fjelltur likevel, før sjølveste 17.mai.
Til ett av de fineste stedene jeg veit om.


Tusen takk for oss.

Håper alle hadde en fin dag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar