søndag 29. mai 2016

Nalles 10 års dag

Det var Nalles fødselsdag på onsdag!
Vi skulle selvsagt ut på tur denne dagen, men den store overraskelsen var at Hilde og jeg har avtalt en kveld til bursdagsfeiring på Låplassen, sammen med tre finske lapphunder fra Nes + Pia & Ebbie! Trening på Låplassen er det beste Nalle vet, tror jeg - så det kommer til å bli en uforglemmelig feiring, som er en frisk og rask 10 åring verdig. Mer om det seinere!
Og jeg må si jeg blei gledelig overraska over alle hilsnene Nallefar fikk fra fjern og nær, på facebook og på meldinger. Tusen takk, alle sammen!

Den 25.mai pakka vi tursekken og kjørte til Veneli. Nesten all snøen var borte, og Bertestien blei det naturlige valget ned til Greineløken.


 Det er en fin sti, og vi tok oss en liten kvil da vi kom ned.

Det var masse vatn i elva, så der og da bestemte jeg meg for å fortsette mot Skrukkefyllhaugen - fordi jeg var redd det ville være nytteløst å komme over bekken ved Hallingvika, slik jeg først hadde tenkt.


Nalle var fornøyd uansett, han :-)


Vi tok oss ei lita pause igjen, men vi kunne jo ikke snu ved Skrukkefyllhaugen..


 Stien herfra og til Bjørke er godt merka, og dermed ble den vårt neste naturlige valg :-)
Jeg syns det var en litt merkelig sti. Opp og ned og att og fram, liksom.
Men vi kom da fram til Bjørke, selv om vi måtte følge vegen det aller siste stykket, fordi bekken var altfor stor til å vasse over.


Jeg tenkte å følge vegen tilbake, men ettersom den ene bilen etter den andre kjørte forbi - blei det til at vi tok stien likevel.


 Det er jeg glad vi gjorde.


 Da så jeg liksom logikken i hvorfor stien gikk der den gjorde.


 Den digre stein på Fjølahyttmyra lå sikkert akkurat der den gjorde, dengang Berte såg den "stiggdigre" bjødn som satt attved myra.

Ho sprang denna berømmelige vegastubben spent aleine ifra fire- fem årsalderen, sies det. Og antagelig bodde ho og Fanten i den såkalte Fjølahytta ei lita stund, da de kom tilbake til Vassfaret og fant huset på Skrukkefyllhaugen nedbrent.
Fjølahytta finns det ikke spor etter idag, og det spørs om ikke Nalle åt opp siste rest av bamsen...


Vi kom trygt tilbake til Skrukkefyllhaugen, stien var neppe mer enn omlag 2,5 km.
Vi gikk ned til Skrukkefylla -

- og tok fram nista :-)


En kano gled stille mot land på den andre sida av vatnet.
Tassen satt urørlig og fulgte med...


- men etterhvert døste vi av på det solvarme berget, alle sammen


I fred og fordragelighet.


Jeg håper alle har kjent denne vektløse tilstanden man kan oppnå, når man blir ett med elvesus og fuglesang..
Når tida står stille.


Når man kommer til seg selv, etter ett minutt - eller en time??


 - da gikk Bertestien opp gjennom Styggedalen,  så lett - så lett.


Og oppe ved Veneli, kunne de siste små snøflekkene nytes med ekstra stort velbehag.

Bursdagen var ikke helt over.
Da vi kom heim, vanka det middagsmat.
Nalle er sulten støtt.


Og jubilanten lå ute til langt på kveld, og koste seg med desserten...



2 kommentarer:

  1. Hipp hurra for vakreste Nalle! En perfekt bursdagsfeiring så langt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det måtte jo bli en tur, dagen var jo som skapt til det :)

      Slett