fredag 28. oktober 2016

På tur med Tonje

I natt blei jeg holdt våken av ei mus!
Det vrimler av mus inne hos kaninene, og Stripa gjør så godt ho kan for å holde bestanden nede. Ho er riktig så flink, og nå har ho begynt å dra med seg enkelte trofeer inn til oss.
Nalle syns det er kjempestas. 
Men neimen om det er mye artig å bli holdt våken av musejakt på soverommet ei hel natt.
Det endte tilslutt med 1-0 til Nalle, og da var det på tide å stå opp.

Bilen var ferdig på verksted, det var heldigvis ikke så altfor mye som måtte gjøres med den -
så da tanken var fylt opp, kunne vi kjøre videre oppover Vassfarvegen.

 

 Det hadde snødd en god del siden sist, men vegen var brøyta nedover mot Strøen.
Sola skinte, og jeg tipper det var en fem-seks varmegrader.
Snøen var kram, og aldeles nydelig.

 

Det gikk ikke lange tida, før vi hørte bilen til Tonje.
 

Gjensynsgleden var stor da de møtte Simba.
Nalle er jammen betatt av denne leikne unggutten, sjøl om han ikke vil innrømme det!

 

og  Tassen syns valdrissen er skikkelig spennende!

 

De har ikke møtt noen som han i hele Hallingdal, det er sikkert.

 

Tenke seg til at Nalle er så overbærende og grei mot den gærne ungdommen!
 

Simba er rett og slett den kuleste fyren de kjenner!

 

Tonje og jeg begynte å gå nedover mot Suluvatn.
Men vi kom ikke langt, før jeg ombestemte meg, og foreslo å gå i motsatt retning.

 

Tonje er like medgjørlig som Simba -

 

Og før vi visste ordet av det, hadde vi kravla oss oppover en av de bratteste kneikene i området...

 

Kviturdkollen i vinterdrakt!

 

Det bare blei sånn - og det var helt topp!

 

Nalle mente det var galskap å slå seg ned på det høgeste og mest forblåste punktet, 
og nekta plent å bli med på en fotoseanse der oppe.

 

Tonje har splitter ny speilrefleks, og fikk tatt mange flotte bilder likevel. 
Det er ho som har tatt de aller fleste bildene i dette innlegget, og jeg har fått tillatelse til å bruke dem 😉

 

Det blåste veldig friskt der oppe på Kviturdkollen, men det var innmari moro at vi greide å komme oss opp der på en slik dag. 

Og se på modige Tonje,da - ho besteg enda en topp og overvant sin største frykt.
Hvem skulle tro at denne jenta noengang har vært livende redd for maur??

 


Nalle var førstemann ned på landjorda igjen. 
Mens Simba og Tassen sprang opp og ned, satt han utålmodig og venta på oss nedpå vegen....

 

Full fart, spesielt på de to yngste. Att og fram.

 

 Vi gikk nedom de fine fiskebuene ved Sandvika, 
men det blåste så kvasst beint imot, at vi gikk derfra ganske fort.
 
 

 Vi slo oss ned ved Strøsdammen nok en gang.
Sola titta fram igjen. 

 

Vi fikk fyr på bålet, så lett som ingenting, vi!

 

Vi var svært fornøyde med egeninnsatsen - vi kunne ikke ha det bedre!

 

Jeg har forresten en egen pølsepinne, en ekstra fin en!

 

Tonje spikka seg en pølsepinne, og den overlevde vel en tre-fire pølser.
Jeg kunne brette sammen min, og dermed har jeg den klar til neste pølsefest.

 

Det frister jo til gjentakelse, det her!
Pølser smaker absolutt best ute, når de er passe brent på bål.
Simba og Nalle tok mer enn gjerne ei kald ei, de da.

 

De gjorde alle slags triks for å få en liten bit!

 

Da alle var mette og termosen tømt, pakka vi sammen og kjørte oppover. 
Det var lettere sagt enn gjort, men jeg greide det med nød og neppe...

Heldigvis! 
For kjettinger og spade lå selvfølgelig heime.

 


Nå ligger de i bilen.
Det kan jo alltids hende det blir en ny tur til Vassfaret i løpet av helga.

GOD HELG!

2 kommentarer:

  1. Det er totalt surrealistisk å se snøbilder!!! Greit at det er skikkelig høst her nede nå, og vi har vel hatt et par netter med minusgrader for noen uker siden, men tanken på snø er fremdeles så fremmed at hvis jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg sagt at bildene dine ble tatt i fjor :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi håper det kommer litt mere snø i nær framtid. Det blir så lyst og trivelig!
      Tonje har hatt sin første skitur allerede, men nede i dalen er det snøfritt. Helt sant ☺️

      Slett