tirsdag 12. desember 2017

Diagnoser og sånt...

Lathans, somlepave, rotekøpp

Kjært barn har mange navn, og Bodyguard'n var ihvertfall sitt ess da Misa var innom butikken en snartur. Da var'n skikkelig kavaler.

Synd for min lille Loverboy, at utstyret ikke er helt som det skal.. Siden har er kryptorkid, kan han ikke brukes i avl. Jeg kunne selvfølgelig gjøre slik som Alejandra foreslo, fjerne steinen(e) - slik at han idet minste kunne få ha litt moro med damene 😍
Det var en en spøk, altså.
Jeg er slettes ikke tilhenger av å kastrere friske hunder, og spesielt ikke når de er litt usikre, slik som Tassen. I Hildes julekalender var nettopp kastrering dagens tema, les - og legg det på minnet. Altfor mange hannhunder blir kastrert, uten noen som helst medisinsk grunn.
https://nesbyenhundetrening.wordpress.com/11-desember-er-det-lov-til-a-kastrere-hunder-i-norge/


Tassen har dessuten fått enda en "diagnose".
Hudbiopsien påviste Pseudopelade. Det er ingen vanlig sykdom, det er immunforsvaret som angriper og ødelegger hårsekkene på forøvrig helt friske hunder, og det er ufarlig. Hårsekkene er ikke permanent skadd, og de kan begynne å fungere igjen når immunangrepet opphører.


På rygg og hale er pelsen tjukk og fin, men Tassen har fått store og mange pelsløse flekker siden i sommer.


Han syns det var kaldt ute idag...


I samråd med veterinær Stein Dahl og den svenske spesialisten i dermatologi, Kerstin Bergvall - som forøvrig er kontaktperson for pseudopeladeprosjektet ved Uppsala universitet - skal vi prøve en behandling med Sporimune Vet.
Atopica er en tilsvarende medisin, men denne er flytende og skal derfor kunne doseres helt korrekt. Tassen veier nå 8,6 kg, og skal ha presist 0,8 ml i munnen...bak på tungen...en gang daglig.
💉💉💉
Vi begynte idag, og det smakte tydeligvis ikke noe særlig, men vi skal få det til! De dyrebare dråpene vil forhåpentligvis stanse angrepet, og stimulere hårveksten. Det er derfor jeg har lagt ved alle disse "sørgelige" bildene, slik at jeg kan vise framgangen i løpet av de neste 4 - 8 ukene 😇
Det står mer om hudlidelsen på Lundehundklubbens hjemmesider

Stripa på musejakt hos Ingrid

Det er kaldt nå om dagen, men Tassen har lapphundklær, så han fryser ikke.  Hundepelsklærne er utrolig varme, og slike strikkeplagg blir tøyelige og behagelig å ha på.

Mamma og jeg har fått tova angorasåler fra Annas Angora!


Damen bak Annas Angora heter Vigdis, og ho lager såler og alt som tenkes kan av egne kaniner. Ho er så og si sjølberga på husmannsplassen Heirønningen i Kodal. Jeg har enda ikke vært å besøkt henne og gårdsbutikken, men til våren skal jeg ta meg en tur. Kanskje mamma blir med også.
Vi lagde en liten reklamefilm idag 😅


Vi er kjempefornøyde etter å ha brukt disse sålene ei stund. Jeg fryser nesten bestandig på beina, så jeg har bytta på å bruke dem innadørs oppi crochsene, og uttadørs i lærstøvlene. De er ikke tjukke, men nettopp derfor har jeg fått plass til dem i skoa, så det har sine fordeler, det også. Disse "tynne" angorasålene er faktisk like varme som dobbelt så tjukke ullsåler.


Jeg prøvde engang å tove angora, men det vart so som so.
Jeg får holde meg til spinninga, og la de som kan, drive med toving.
Nå har jeg blanda svart angora etter Anina, med litt saueull, ca 80/20, tenker jeg. Da kunne jeg karde fine tuller, det hang liksom så godt, takket være ulla.


Og garnet blir så mjukt og godt!!!

Gleder meg til å strikke av det grå, men først må jeg gjøre ferdig ei julegave i 100 % angora. Det er helt himmelsk å strikke av det også. Det kvite garnet blir liksom så fint og lett som englehår...


Har dessuten strikka både fingerlauser og votter av garnet etter Ingrid...

Det har ikke blitt en eneste tur å skryte av denne uka.
Vi har bare gått att og fram i Bergheim, når jeg ikke har vært på jobb.
Det var jo noen forferdelige dager med regn, da jeg trodde all snøen skulle forsvinne - men heldigvis snudde det, og blei kaldt igjen.

Det sitter en bitteliten fossekall på isen, men den er visst ikke lett å få øye på. Den satt helt i ro og kikke ned i vatnet.
Stripa har vært med på disse småturene, det er koselig det. 

En dag var vi oppom kiosken på Berg og "kjøpte" nystekte pepperkaker 😉

Det hjalp på julestemningen - som nesten hadde forsvunnet.
Nå er det 12 dager til julaften...og jeg har to snipper igjen


tirsdag 5. desember 2017

Livsnytere

Desember...


Nalle og jeg prøvde oss på litt julebakst på onsdag.

Jeg fulgte oppskrifta til Mammas snipp så godt jeg kunne, og utpå kvelden tok vi med oss en pose og dro til Flå der mamma, GroM og Maya venta spent på å testsmake...
Snippen skal selvfølgelig helst ha snippfasong,
og sukkeret skal helst kjevles nedi, ellers røsser det av
- MEN DE SMAKTE UTMERKET!
Ps. Det ser allerede ut til at jeg må bake en ny ladning til jul

Torsdag snødde det litt julesnø 😊
Det var "småkaldt", og vi greide å lure oss unna Stripa.
Dermed kunne vi gå en tur oppover bakkan, like opp til Utsikten.

😋GODTERI-GUTTA 😋


Begge to fikk springe litt, både oppover og nedover,
for her er det sjelden andre på farten.
Det blir fart på gamle Nalle-far, da gitt!
Og jeg kan bare gå der og nyte tid og sted...

Det bor mange raringer på Bergheim.
Det bor katter i trærne...

og Kykle sitter i døra, mens han lufter hønene sine...

-men like etterpå kom mor hans og jagde ham ut 😂


Sola har forlatt Bergli, men ho har skint oppi åsen de siste dagene.

Søndagsmorgen, presis klokka 10 - kom Hege og Maxen, og så fortsatte vi sammen opp til Veneli.

skisporet.no viste at det var nyoppkjørte løyper der oppe, og Veslefjell-runden frista til gjentagelse. 
Nå var været enda bedre enn sist jeg var der, og turfølget var perfekt.

Våre faste følgesvenner fulgte også hakk i hæl.

Løypene var vel ikke akkurat perfekte - men likevel var det helt ubeskrivelig fint å gå innover i retning mot Damtjern. 


Vi hørte vinden, men merka knapt ett vindpust. 

Vi slo oss ned i ei skråning, denne dagen måtte bare nytes i det lengste.


KNALLBLÅ, skyfri himmel


Rett og slett påskestemning!


Etter ei lang matpause, fortsatte vi på runden.
Men det blei mange småstopp underveis, for Hege hadde lommene fulle av Frolic i dag også.


Og så måtte vi stoppe - bare for å se oss omkring


Etterhvert runda vi Veslefjell, og kom over på Vassfarsida.

 Da måtte "vi" stoppe og beundre Vassfaret 💓

Det er en veldig fin runde, men ned mot Venelisetra er det humpete, litt bratt og litt svingete - og nedi bakken der møtte vi selvsagt folk på veg opp.


Men vi greide oss da!
Det er ofte verre å holde konsentrasjonen på flatmark...⛄


Denne runden er noe over ei mil, og anbefales på det varmeste.
Og det sier jeg som helst går der jeg ikke møter folk...



Men de som har lyst til å oppleve denne vakre naturen, bør skynde seg før den store hytteutbyggingen starter.
Penga rår, og utbygningplanene er klare, og vegarbeidet har starta  😔



Vi skeia skikkelig ut da vi kom ned til Flå igjen. Vi tok en tur innom både Outlet og McDonalds!

Artig opplevelse, den McDonalds'en - for ett kjør det var der! Fullt av folk og full fart, vel - nå har jeg vært der å. Maten smakte helt greit, den.

Maxen syns det var mest spennende på Bergheim, han - for slike rare fisker hadde han aldri sett før


Mandagen starta med sol fra en skyfri himmel, men innen vi kom oss avgårde - hadde det blitt overskya. Oppe på Flenten blåste det, så der gadd vi ikke å gå på ski. Istedet kjørte jeg ned til lysløypa til Bromma IL, og tok en runde der.
Det var altfor lite snø til at det frista med enda en runde, men snøen kommer vel en av de nærmeste dagene.



Adventstjernene 🌟er hengt opp, og jeg har kjøpt en lilla duk på Nille.
 (alt av advents-ting gikk til 50 %, det er bare å løpe og kjøpe...)
Men jeg er ikke den som løper og kjøper akkurat...jeg syns det er galskap det som foregår i de 1000 hjem nå om dagen.

Jeg følger noen julekalender på Facebook, jammen gjør jeg så 😉
En som omhandler håndarbeid, og en som har med hund og gjøre. Den sistnevnte er laget av Hilde, bare ta en titt her
https://nesbyenhundetrening.wordpress.com/julekalender-2017/

Og så kom jeg over denne koselige julekalenderen her, som sikkert kan være til inspirasjon og glede for noen og enhver.
Uten at det koster ett øre!



onsdag 29. november 2017

Førjulsstemning i Vassfar-skogen

Hege og jeg hadde en fin tur til Vassfaret for ett par uker siden, og her om dagen ble jeg sittende og mimre. På onsdag slengte jeg ut ett bilde fra turen på facebook, og i løpet av veldig kort tid - var vi enige om ny tur. Og ikke nok med det, to av Heges "gamle" turvenner, ville også bli med.
Slik skal det gjøres!

Jeg tok med bikkjene og dro inn til Dølahytta etter jobb på lørdag. Det var seint på kveld innen jeg kom fram, men Bjørn hadde vært innom og fyra opp tidligere på dagen, så den vesle hytta vart varm på ett blunk etter bare ett ilegg.
Det var lenge siden jeg hadde sovet så lenge og så godt.

Da Hege, Elin og Leendert parkerte på parkeringsplassen klokka ti søndagsmorgen - var jeg virkelig opplagt og klar for trugetur.
Lang - lang rekke...

Det var to som skilte seg ut denne dagen...

Det var ganske mye snø, og trugene gikk rett til bunns - det svei i låra ganske fort, ja! Hege hadde hatt noen "oppvarmingsturer" på truger i Hemsedal, uten at det så ut til å ha gitt henne andre fordeler enn en forstua tommeltott. Jeg hadde ikke testa trugene tidligere denne sesongen, og det hadde vel ikke de to andre heller. Men nederlenderen viste seg å være den reineste tråkkemaskin, og hadde det ikke vært for han - hadde vi antagelig blitt gående att og fram nede på flatmark.

Vi valgte den enkleste ruta denne dagen, men jammen fortjente vi en matbit da vi kom opp til Slasetra!
Været var helt ok, det snødde ganske tett hele tida, og temperaturen lå på rundt -5, tipper jeg. Vi var ganske heite i toppen alle mann, og da blir det kaldt å stå stille.. 

Sjøl om det neppe var særlig utsikt å skryte av på en slik dag, måtte vi sjølsagt opp på Slakollen likevel.

Etter 5 km oppoverbakke, nådde vi dagens mål.

SLAKOLLEN 1035 moh



Det var som sagt TO som skilte seg ut denne dagen.
 Det var Leendert, og det var MAYA.
Maya er en Flatcoat Retriever fra Kongsberg. Ho er to år -
og akkurat denne dagen som ho skulle treffe tre tøffe hallinger i Vassfaret,
passa det jo utmerket med LØPETID 😍

Max og Maya er gamlekjærester så Nalle måtte stort sett holdes i bånd, ellers hadde han ødelagt alt sammen. Men innimellom fikk han lov til å lukte litt.
Og det lukta blomster der i snøstormen, det er jeg sikker på...

Når sant skal sies, så var det litt guffent der oppe.
Men de obligatoriske toppbildene måtte tas, ikke bare av meg! 😉


Tilbaketuren gikk lett som en plett i gode spor!


Hege var første"mann" nesten hele vegen!

Og da vi kom ned til Dølahytta, svingte ho øksa i ett like imponerende tempo, og kløyvde opp en hel masse oppnøringsved.
(Elin gjorde også en formidabel innsats, altså!)

Pølsebålet ble stort og flott, og vi satt der og koste oss med maten mens vi venta på mørket. Kan det bli bedre?


Nåja...de kunne vel fått en liten smak, ihvertfall Maya - men Hege har veldig god trening i å passe sakene sine, dessverre 😆

De pakka sammen og dro før det blei altfor seint. De hadde en lang kjøretur foran seg. Heldige meg kunne bare gå inn i Dølahytta, og sette meg godt tilrette i den lune varmen, lytte til radio og kjenne på saligheta.


Da jeg våkna neste morgen, var det iskaldt i hytta.
Jeg fikk liv i vedovnen og satt kaffekjelen over varmen, før jeg kraup under dyna igjen, sammen med Tassen. Nalle breia seg på gulvet, og sov sin søteste søvn - han drømte om Maya, tenker jeg.
Da kaffen kokte, og den gode duften bredte seg i rommet, smelta isrosene på vinduet og jeg kunne se ut på den blå himmelen.
Men det var fremdeles kaldt, så jeg tok kaffekoppen i senga - og spiste opp nesten en hel rull med SMIL til frokost...

Noen timer seinere, var jeg klar for en skitur.

Denne utsikten 💓

Jeg blir ALDRI lei dette synet. Det fyller meg med en slik ro og ett slikt velbehag, at jeg nesten føler trang til å gråte!



Skia gled lett framover i trugespora fra dagen før.



Tassen måtte stadig gni seg i snøen. Han var godt kledd for anledningen, men han elsker snøen...


Nalle sprang fremst og undersøkte hvert eneste lille spor fra gårsdagen.

 Han var som i himmelrik, tror jeg!
Han sprang att og fram og var bare lykkelig.
Og jeg visste han ville sitte og vente på oss oppe ved setra.


 Han satt der, akkurat hvor Maya satt dagen før...


Vi kom til topps denne dagen også.
Og utsikten var like kjærkommen og innbydende som alltid.

Jeg har lurt litt på hvorfor det henger ett rødt skjerf her oppe. Det henger ett litt lengre ned også, og de har faktisk hengt der ett par vintre.


Denne vinteren har jeg dessuten lagt merke til at ett fuglebrett har blitt hengt opp midt i fjellskogen også.
Og se på alle de små fotspora som fører til den store maurtua....
"maurtua"
Er det nå så sikkert at det er det det er?



Uansett er det rart at det henger ett fuglebrett midt i skogen og røde skjerf i trærne - er det ikke???
En får tro hva en vil. Det gjør jeg.
☆☆☆
Tilbaketuren var unnagjort på null komma niks. Uten ett eneste fall, men det var nære på mange ganger, og jeg syns så tydelig jeg hørte noen som lo.



Takk for oppmerksomheten.