fredag 23. juni 2017

Slinger i valsen

Jeg dro på jobb som vanlig på tirsdag. Det er vegarbeid og asfaltering på gang overalt, så da må jeg beregne litt bedre tid enn normalt. Og det var da jeg bremsa ned pga rødt lys ett eller annet sted, at det hørtes en skrekkelig skrapelyd i bilen. Skikkelig heavy-metal-lyd.
Grøss og gru, jeg visste det var på tide å gjøre noe bremsene, hadde visst det lenge - men det hadde liksom gått greit å utsette det litt til og litt til. Det har gått greit å utsette både optiker og tannlegetimer og frisørtimer også - men dette kunne ikke utsettes lengre. Alle kunne jo høre hvor ille det sto til med Berlingoen, og jeg måtte bare innse at der sprakk mine sårt oppsparte "feriepenger" og vel så det. Det blir ikke mye til overs på 10 -12.000 i måneden akkurat!

Bil må man ha når man bor slik som oss - så jeg får bare være glad til, at jeg fikk levert bilen på verksted samme kveld. 

😏😏😏

Samme kveld hadde Ruske-Sara tatt plass i den andre verpekassa! 
Navnet skjemmer ingen - og Prinsessa på Erten er visst fin på det...

 Men jeg visste råd...
Samme sommernatt ble ho overført til eget rom med egen seng. Senga ble fyllt med deilig høy + sju egg som jeg putta innunder henne. Det er mulig ho hadde gjemt noen under seg fra før, men Ruska blei litt småirritert da jeg befølte henne 'under there'...
Nå skal ho ikke ha noe å klage over, og hvis alt går etter boka - kommer kyllingene om tre uker. Dvs. ca 12.juli


Jeg var altså uten bil.
Jeg hadde mest lyst til å grine av hele greia, for det var visst ikke bare bremsene det måtte gjøres noe med. Det ville bli mye dyrere enn frykta.
To dager fri med "strålende" værmelding, og jeg kom meg ingen sted. 
Jeg kunne jo ikke flykte fra noe uansett, men det er liksom best å ha ett turmål -eller noe å gjøre, når bekymringen gnager...


Gutta Boys tok livet med STOOOOR ro


Jaja, det får bare gå den vegen høna sparker. 
😅

De er ihvertfall morsomme å se på!

Tassen har fått "lekse" av ei  kreativ dame i Lundehundklubben, han skal hoppe hinder og apportere bla. Veldig morsomme oppgaver -


  - men ikke så moro når hønene svinser overalt 😒

Stripa satt så uskyldig og fulgte med...


Hanefar er liksom så veldig ovenpå nå som han har bare fire høner å holde styr på. Tenk på stakkars Malkhyl som hadde 9 høner og ti kyllinger å stri med i sin tid - ikke rart han var stressa. 


Disse islandshønsa er jo så frimodige...

Skal si det vart hanegal og høneskvatring, da Stripa tilslutt gjorde ett lite skinnangrep!


  - men ingen blei skadd 
og øyeblikket etter var allting glemt.


Hønsehjerner, ass


Og endelig fikk vi tid til å trene littegrann.
 

Det går ikke helt etter boka, men moro er det lell.

Kjempeartig å trene apport!
Tassen har begynt å ta seg noen lange seiersrunder med apportbukken, men pytt pytt.

 Det viktigste er å kose seg.
Han er veldig flink til å søke etter den også, og det er fint tidsfordriv som han blir god og sliten av.

For innimellom jobba Bjørn og jeg i hagen!
Vi var egentlig veldig effektive, faktisk


Vi luka i bed, fjerna hekkeplanter og planta om, gikk runder med både grassklipper og kantklipper.
Det blei nesten ugjenkjennelig i tunet vårt!

 Men "blomsterenga" nedom stabburet fikk stå i fred.


Vi gikk Geitsund-runden til kvelds. Grasset var langt over der, og da er jeg litt redd for hoggorm... 
Men vi så bare en ufarlig stålorm, heldigvis 


 Stripa har satt pris på  at vi har holdt oss heime disse dagene, tror jeg.


 Og det har nok hønene også.
De inspiserte velvillig blomsterbeda i kveld.


Når alt kommer til alt, så vart det ikke så gæli likevel. 
Og så fikk jeg att bittelitt på skatten....

tirsdag 20. juni 2017

Gammalt og nytt


Jeg har kikka på dette skiltet mange ganger, hver gang vi går forbi parken på lufteturene våre, både før og etter arbeidstid. 
På lørdag bestemte jeg meg for å ta en tur opp på Skaraåsen.

 
Jeg juksa litegrann.
Jeg hadde tross alt vært på jobb i noen timer 😜
 Derfor kjørte vi opp til Skaga, og starta på stien derfra.

 
Det var jaggumeg bratt!
Stien var en skikkelig snarvei, som kutta hver sving på den svingete vegen oppover.

I en sving fortsatte jeg rett fram - da endte vi opp i skiheisen, gitt! 
 

Da blei jeg egentlig litt overraska 😂

Så jeg fant det tryggest å holde meg på den smale sti...
Da kom vi til Utsikten på Skaraåsen.
 

Mens vi satt der, studerte jeg kartet - jeg har jo en sånn App på mobilen...

 

Da jeg så at det skulle ligge noen bygninger i nærheten, måtte vi jo finne dem også.
 

Vi fant bygninger både her og der, vi!
Noen av dem ser ut som kråkeslott nede fra sentrum. 
Nå vet jeg bedre 😉

 

 Forlatte hus er det mange av.
 

Her var det liv. Men det er nok mange år siden.

 

Jeg gikk forbi enda en idyllisk gård på vegen nedover. 

 
Så kom vi inn på den smale sti igjen.
 
Mye koseligere å gå nedover... 
Utsikten var så fin!

Stien var fin også. 
Det eneste som bekymra meg bittelitt, var om jeg skulle møte løse hester. Det var hardtråkka av hestehover.

 

Jeg var litt letta da vi gikk gjennom den siste grinda...
Dumme meg, hestene var helt sikkert snille og vandt med folk, 
men de hadde sikkert hatt moro av å erte en reddhare som meg.
 

Pulsen senka seg fort da vi kom inn på Skagatunet.
 

Vi blei sittende der på Stugu-trammen og beundre det fine tunet.

 
Gol sentrum lå forståelig nok her oppe før i tida. Stavkirketomta er like i nærheten. 
Stavkirka (https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gol_stavkirke ) blei heldigvis tatt vare på, den står på Bygdøy. 
En kopi er bygd nede ved Gol sentrum.

Her er det solrikt og fint, i motsetning til nede langs elva.

 
Det lukta friskt og godt av nyslått gras. Nydelig.

Og så ble jeg så betatt av disse "stabbene" - sett så fint steinene er lagt opp!


Hit skal vi ihvertfall ta turen tilbake i åpningstida. Det er åpent hver dag i juli.
 Jeg burde jo ta en tur i stavkirka også...
Jeg skal faktisk ha ei uke ferie i juli, så da har jeg sjanse til å få meg meg litt av hvert!?

Kan godt være turist i Hallingdal, jeg.

 

 
  
 Det kan vel se ut som om jeg får mer enn nok å henge fingrene i heime denne sommeren også...

Jeg har bekymra meg litt for rangordningen her i gården den siste tida.
Særlig etter at den driftige sjefshøna takka for seg for noen uker siden.
Ungehanen sleit henne rett og slett ut, tror jeg!
RIP, Grom

Den 13. juni i fjor, skrev jeg i bloggen om Grom som hadde lagt seg klukk.
Og om Ruske-Sara som holdt henne med selskap...
 

Tror dere ikke at nå har Ruske-Sara tatt plass der igjen!
  
  De andre hønene og han hanefar, har ikke vært grei med henne, og etterhvert forsto jeg at ho kanskje hadde noe på gang. Så den siste uka har jeg latt egga ligge i fred i den ene kassa. Ruske-Sara har sjølsagt lagt seg til i den andre kassa, så jeg veit ikke hvor mange egg ho har der - men jeg la ett par inn til henne igår, sånn for sikkerhets skyld. Ho hadde sikkert to-tre fra før...

Nå ligger ho der helt aleine, men jeg lover at ho skal få godt stell!

 

Åhhh, det er så spennende!
Får bare krysse fingre for at ho er like flink som Grom var.


Ingrid trur helt sikkert at ho skal ha små snart... jeg er ikke så sikker.
Ho var temmelig avvisende mot Ludde, men han kan jo ha fått lurt seg til litt.
Det er jo fort gjort, det.
 
 

Ludde er ikke den som sier stort, men idag blei han ihvertfall fornøyd.
Jeg malte tak og vegger i alle romma, så det blei så lyst og trivelig hos dem, atte.

 
Det er ikke så mye som skal til!

Imorgen er det en vanlig arbeidsdag igjen.
Så det var alt for denne gang 😉

fredag 16. juni 2017

Når gauken gauka -

 i grøne li...

Det er koselig å høre gauken i fjellbjørkeskogen!
Og siden jeg hadde ett par fridager igjen - dro vi til fjells.
Jeg parkerte bilen ved Imlan, og la i veg. Det var ingen problem å krysse bekken tørrskodd, heldigvis

Litt vått var det her og der, og det var kjekt å gå i reinens fotspor
Lapphund og reinsdyr-spor

Og så fant vi SNØ 😁
Se på de glade hundefjesa, da!

Ærlig talt - det finns ikke no' bedre enn fjelltur.


 Skogstur er fint det å,
 men den frihetsfølelsen og livslysten en opplever i ei snøfonn om sommer'n, da du...



- og å sitte på toppen av verden og betrakte omgivelsene -
💗


Da kjenner man at man lever her og nå.

FJELL-SELFIE
Det var bare 10 varmegrader, friskt og godt 
- og ikke en eneste mygg eller knott

😉
 Matpakka delte vi før vi begynte å rusle nedatt fra Hallingnatten.



Vi gikk strake vegen ned til Ranteplassen, denne merkelige "steinrestauranten" som ligger så fint til i terrenget, at den knapt er synlig. Den ligger ett stykke unna den hardtråkka stien, men flere og flere har blitt gjort oppmerksomme på plassen de siste åra.

Nalle la se godt til rette i skyggen oppå det kalde gulvet,

 - mens Tassen la seg rett ut i sola.


Jeg blei sittende og beundre utsikten.

 Det var da jeg kom til å kikke oppi ett spann som sto på ei steinhylle, at jeg oppdaga "hemmeligheten" bak denne idylliske plassen...

 

"Gode turfolk.    August 09
Håper du/dere nyter utsikten fra denne plassen.
Her er vann, ved, ro, utsikt og noe ly for vinden. Jeg hadde lenge sett steinhellene. Etter å ha drevet "miljøkriminalitet" ved å sette opp to varder - her og på Gråhaugen, klarte jeg ikke å dy meg. I år 2000 justerte jeg ved hjelp av en avdanket liten spade og en brukbar rygg en del stein slik at her ble godt og sitte og mulighet for vannkoking.
Jeg håper ingen grunneier er sint på meg for dette, men håper nå at også flere naturglade mennesker kan ha glede av stedet.
Jeg minner også om arbeidet våre forfedre gjorde for å skaffe seg en åkerlapp i bygda. Se de store steinhauger, gjerder og nedgrodde veger. Ære være dem!
Hilsen etterfølger av "Isak" - jfr Hamsunds Markens grøde"

SÅ FANTASTISK!!!

Etter ei lang, god pause, rusla vi nedover mot Imlan igjen.


Vi hadde det ikke travelt, akkurat!


 Jeg tok meg tid til å beundre molteblomster og bittesmå blåbærkart.


- og den fine lyngen som smykker stien.


Idag rakk jeg å fylle diesel før prisen gikk opp, og dermed kunne jeg unne meg en baguett i stedet. Penger spart, liksom 😉


Etter en snau times biltur, parkerte jeg ved Godvatna, sæla på gutta
- vi tok oss ikke tid til å stoppe før vi var på Høgdefjell!

 Så vart det gledesruller i lyngen :)

Så fortsatte vi videre utover -


- og rett inn i Godvasskjerka.

Denne kjerka er også nesten umulig å finne på egenhånd, den er minst like bortgjemt som Ranteplassen. Men dette stedet kjenner neppe noen levende sjeler historien bak...eller?


Naturen sjøl har skapt hula, men hvem har malt det røde korset?

- og hvem har stengt den ene inngangen...?

Hm.
Ja, dette er virkelig ett spennende sted. Utilgjengelig og mystisk.

Jeg gjemte en geocache i nærheten, så kanskje flere prøver å finne fram.
 - men sannheten om Godvasskjerka, den har jeg ikke funnet.


Vi kom oss etterhvert opp på Høgdefjell igjen.

Det ser lovende ut for multa iår, nå som insekta på plass også.

 
Til slutt tok vi oss en liten tur ned til Dølahytta. Det var lenge siden sist, og det frista med en liten blund. 


Seint i kveld kom vi heimatt.
Bildene fra de siste dagene blei "fremkalt", sortert og justert. Koselig å sitte og se igjennom, men jammen tar det tid.
Nå er det visst på tide jeg tar kvelden, to arbeidsdager venter.

GOD HELG !