Jeg greier aldri å komme meg tidlig avgårde, enda så gjerne jeg vil.
Jeg MÅ ha en kaffekopp på senga når jeg har fri.
Jeg må helst sjekke Facebook og spille en omgang Wordfeud før jeg står opp også....
Så må dyra ha sitt.
Nalle, Tassen og Stripa får frokosten servert samtidig. Deretter går vi i samla tropp for å mate kaninene
- Nalle tar gjerne ei mus til dessert i samma slengen,
og så slipper vi ut hønene og gir dem mat.
Det er ingen problem å reise fra dem ei natt, bare de har fulle vannflasker og matkopper.
Ikke så rart det tar litt tid før vi kommer oss avgårde.
Vi var skikkelig heldige med været denne gangen!
Men det var jo litt utpå dag, så jeg pakka ikke ut av bilen engang,
før jeg satte brodder på skoa og la i veg oppover på Slakollen.
Fantastisk herlig å være der igjen!
Noen hadde vært der før oss, og glemt igjen skjerfet sitt!
Det er ikke sola - men månen som lyser så vakkert!
Det var så fint der oppe.
Synd og skam å gå ned i skogen igjen...
...men mørket ville snart overta kveldshimmelen.
Turen ned igjen tok ikke stort mer enn en time.
Som jeg ønska jeg hadde tatt med meg akebrettet!
Det skal jeg gjøre neste gang ☺
Så kom vi oss inn i Dølahytta, fikk tent noen stearinlys og fyra opp.
Innen gutta hadde spist kveldsmat, var hytta varm.
Ute skinte månen. Det måtte bli en måneskinnstur før kvelden var omme...
Jeg la hodelampa i lomma.
Det var vindstille og mildt. Snøen var lyseblå og skyggene var svarte.
Vi gikk like til Fønhuskoia før vi snudde og gikk tilbake.
Jeg sovna nesten før jeg fikk smakt på akevitten den vinternatta.
😴😴😴
Det var nesten like fint vær dagen derpå.
Lykkelige la vi ut på ny tur, og det kilte i magen da ett solfylt Suluvatn åpenbarte seg.
Vi gikk forbi Suluvasshytta, og fulgte stien ut på odden.
Det var nesten ikke snø her.
Det var ikke en lyd å høre heller!
Nalle syns det var altfor stille....
Tassen lurte nok på om alle udyra hadde gjemt seg i Bringen, og holdt seg der...?.
Ekkoet kom ikke klart fram på filmen, men det var nesten skremmende å høre på!
Tanken slo meg, tenk om det hadde vært en ulveflokk...
Da hadde ikke gutta fått gå uten bånd ett sekund.
Antagelig hadde jeg ikke turt å gå her sjøl heller...
Det blir liksom noe helt anna med en bjørn eller to.
Bamsen er ikke skremmende på den måten.
Lurer på om det ligger noen og sover i Vassfaret denne vinteren, forresten...?
Det hadde vært fint.
Nalle og Tassen gikk i forvegen, og fant stien lett som bare det.
De finner alltid stien, sjøl om snøen dekker alle spor.
Imponerende, det der!
Veldig koselig når fine Nalle står og venter på meg...
Tenkte jeg skulle ta ett "gruppebilde" igjen også, men da hadde han fått nok,
gamle Nallefar
Raringen stilte seg opp i bakgrunnen.
Når Nalle ikke vil - så vil han IKKE 😜
Sola var akkurat iferd med å gå ned, da vi kom opp...
Akkurat dette motivet får jeg visst heller aldri nok av...
Det blei to fine dager i Vassfaret, og det er forhåpentligvis ikke lenge før vi kommer tilbake.
Må bare jobbe litt innimellom.
😄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar