tirsdag 17. januar 2017

Prestasjoner, duppeditter og lommerusk

Både Nalle og Tassen fulgte med meg på jobb, både tirsdag, onsdag og torsdag.
Og etter arbeidstid gikk vi tur i Gol, på kryss og tvers - og opp og ned.
Det var strødd og fint å gå, og så er det så mange spennende lukter i dalens hovedstad.
Slik er det ikke i Bergheimkroken.

 

Her møtte vi tilogmed både folk og bikkjer, så det var en utfordring for meg å få Nalle til å holde kjeft.
Det spørs om han ikke burde følge med oppover litt oftere.
Ihvertfall når det ikke er så skrekkelig kaldt - siden han må ligge i bilen og vente. 
Stabeisen har veldig godt av denne "treningen".
Jeg syns vi greide oss veldig bra etterhvert!

 

Den 11. Januar fyllte Ludde hele 5 år.
Han er den eldste kaninen min, og den som er absolutt mest kosete og tillitsfull.

 

Han ønsker seg nok veldig ei dame...






😍
 

Lille er ei fin frøken, ho er i høyeste grad ei av de aktuelle kandidatene.

 

Har akkurat spinni opp endel av ulla hennes. Garnet fikk fine sjatteringer, men det blei litt ujevnt.
Jeg burde kanskje bli litt flinkere til å sortere, men syns liksom det blir for råflott å bare bruke den lange ryggulla. 
Hvis jeg hadde karda ulla, og blanda kort og lang fiber - hadde garnet, og farga blitt jevnere.
Men også litt kjedeligere...

 

Sjøl om Lille er forholdsvis nyklipt, fryser ho ikke.
Angoraene har verdens varmeste ull, så de koste seg uansett ute i 10-12 kuldegrader, de.
Stripa kom og ville være med på moroa, ho også gitt ☺️

 















Så var det akvariet, da.
Det trenger også litt stell en gang iblant. 
Omtrent annenhver måned slammer jeg bunnen og bytter fem-seks bøtter med vann, 
så det er slettes ikke så mye arbeid som mange tror.

 

Pumpa sto omtrent stille, så det var på høg tid å ta affære.
Det viste seg at den var stappfull av "drit", men værst av alt - en dings på låsemekanismen i toppen, hadde knekt.
Jeg ble litt i villrede.
Skulle jeg avvikle hele greia?

 
Satt og grubla litt...
Jeg har så mange raringer, som det ville være litt synd å gi fra seg.
To lange øreåler, en black ghost, tre fine praktbotiaer....
Tre ancistruser, kysseguramier, tetraer mm....
 
Nei, jeg kunne ikke avvikle pga en bagatell. 
Jeg har fremdeles mye glede av akvariet, sjøl om jeg sjelden sitter inne og glor
 Det endte med at jeg fant dingsen jeg trengte på eBay, og bestilte fra England.

🐟🐋🐳🦈🐬🐡🐠
 
Ingen av oss er særlig overtroiske.
Fredag den 13. tok vi oss en tur til Flå igjen.
Det var kaldt og friskt vintervær, men mamma ville ut å gå.
 På tross av litt for lange staver - hadde ho ikke ett eneste glipptak. 
Vi gikk nesten ett par km på hålka, vi!

 
Vi tok oss en tur på senteret også, som vanlig.
Dette var vel Tjuendedagen, det - og det markerte vi med å kjøpe oss julemiddag på hotellet.

 


Sola er tilbake i Bergheimkroken, men bare ei kort formiddagsstund.
Så vi merker ikke så mye til den enda, vi.
    Lørdagen gikk med til å stelle med kaniner, og små rusleturer med bikkjene.
Jeg har brukt endomondoen nesten hver gang vi har vært på tur de to første ukene i januar, 
og jammen har det blitt noen km tilsammen, nesten 8 mil, faktisk!

 


Noe av det artigste med endomondoen, er som sagt å se på kartet etterpå.
Men mobilen bruker mye strøm, spesielt siden jeg bruker den til å ta bilder med også. 
Derfor har jeg hatt med ekstra batteri disse ukene, for at den skal holde turen gjennom.
Det blir unødvendig mange dingsebomser å holde styr på...

Siden jeg lider av beslutningsvegring, gjorde Bjørn kort prosess på lørdag...
Han "tok" sparepengene mine, og kjørte til Gol og kjøpte Fitbit'n som jeg hadde gnåla om!

Nå skulle det bli system på både kilometer og kalorier mm.
Jommen sa jeg smør 😂
 

 

Det blei en finfin søndagstur, derom er det ingen tvil!

 

Jeg kjørte like opp til Reset, og derfra la vi i vei innover skiløypa.
Skiløype og skiløype, fru Blom...
Jeg går jo som vanlig mine egne veier.
 
 

Vi ville til topps på Høgdefjell, vi!

 

Utsikten ned på Strøen kunne beundres en snau time seinere.
Vi speida etter Bjørn nede på isen, men så ham ikke.

 
☺️
 

Det var noen som koste seg!

 
Her på toppen, var det veldig lite snø.
 
Veldig lite folk også
😄
 

Det var flotte, oppkjørte løyper i skogen - der ligger det mere snø.

 

Jeg greide å rote meg litt bort på tilbaketuren, for løypene var ikke slik som tidligere vintre
 - pga lite snø, antar jeg.
Men vi tok oss greit inn igjen, og kom tilbake til utgangspunktet før sola gikk ned.



Årets første skitur blei en fin, liten runde på 8-9 km i 10-12 minusgrader og strålende sol.

Været var like fint idag!
Vi kjørte opp til Flenten, slo på tracker'n på Fitbit, 
og la ivei innover det åpne, solfylte landskapet.

 

Men snørikt var det ikke!

 
 
 Ifølge Fitbit gikk vi ikke 2 km engang, før vi snudde.
Men, men - litt friskluft fikk vi da!

Fitbit er en pulsklokke med skritt-teller, 
Via en app slås den sammen med mobilen, slik at man kan avlese både det ene og det andre.
For å få fram kart, måtte altså mobilen ligge i lomma, akkurat som før - 
så jeg er på en måte like langt...
...dessuten er kartet på Fitbit dårligere enn endomondos.

Hm. Håper det er noe jeg har misforstått.

Tenk at man skal bli så hekta på slike tekniske duppeditter!
Jeg har faktisk greid å gå ned 8-9 kg i 2016, 
og det er bare fordi jeg har kutta ut sjokolade og potetgull.
Ikke fordi jeg har telt skritt, kalorier og kilometer...
☺️

Så over til noe helt anna som kan være kjekt å ha i lomma.

Lommevenn ble starta av ei dame som sammen med sine kollegaer i ambulansetjenesten, lenge hadde ønsket å kunne tilby de minste pasientene en liten trøstepremie, når de var så uheldige å havne i den ganske skumle, lite barnevennlige gule bilen.
Det kan være skremmende nok for en voksen, om ikke man er liten, sårbar og har vondt i tillegg. Hittil hadde de bare kunnet tilby en oppblåst hanske med kulepenn-fjes. Det var det som regel liten trøst i (selv om de hadde blitt veldig kreative med både hanske-elefanter, kaniner og fisker).
Så satte ho seg ned og grublet litt, fant fram noe restegarn, og strikka noen bamser med en enkel oppskrift som ho huska fra ho var liten. Ho kalte dem Lommevenn.
Deretter gikk ho ut på Facebook for å spørre om noen kunne tenke seg å strikke noen bamser.
Det var det...
 På 24 timer hadde gruppa 400 medlemmer.
Nå etter 10 dager...7700 medlemmer!


 

Er det noe jeg har nok av - så er det restegarn!
Jeg har ei kiste full av garn, 
så om det er flere der ute som har lyst til å strikke små lommevenner,
 så si ifra så skal dere få garn i alle mulige farger.

 
Alle bidrag er på frivillig basis, og man må selv påkoste utgifter for garn, porto osv.
Jeg har ikke funnet ut hvem som er kontaktperson for Buskerud, 
men det er på gang.
Ett kjempeflott tiltak av Tonje Lysaker!
😉
 

2 kommentarer:

  1. Så fine lommevenner du har strikket :)
    Du må fortelle mer om hvordan du er fornøyd med Fitbit'n etter hvert. PE mener jeg burde få meg en slik og jeg har svart at nei det vil jeg ikke. Så derfor er det greit å høre hva du synes om den.

    Hvordan kan du gå ned så mange kilo? Da er du jo bare igjen et beinrangel nå da. Gratulerer!

    Sier du at det blir kaninunger snart?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er sikker på at du som er så systematisk, vil ha glede av Fitbit'n! Dessuten har du eksperthjelp, så jeg hadde ikke tvilt om jeg var deg.
      Tove, jeg er glad vi ikke møttes for 8 kg siden ☺
      Ganske moro når de gamle buksene plutselig passer igjen, men det er ikke som før i tida likevel. Men knea mine har hatt veldig godt av dette!

      Slett