På randen

Jeg syns det er ulidelig varmt når gradestokken viser mer enn 20.

Det er umenneskelig, rett og slett! Ikke særlig bra for verken folk eller dyr!

Morgenstunden, før kl 10 - den er fin.

Og kvelden, men da kommer den forbaskade myggen surrende.

Plenen er brunsvidd forlengst, men de tapre stemorsblomstene som har sådd seg sjøl - holder stand.

I følge Yr skal det være varmt og tørt denne uka også, så en må jo bare prøve å gjøre det beste ut av det.

😉

Mandag er ukas beste dag,

og snaufjellet er bare en tjue minutters kjøretur unna, heldigvis!

Restauranten var tom, og det var ingen servering.

 Eftasturen blei bråbestemt, etter at vi hadde sitti orkesløse og apatiske heime i varmen hele dagen... så jeg hadde bare ei vannflaske i rumpetaska.

Her oppe blåste det friskt, og det skya mer og mer til etterhvert.

Derfor valgte vi å ikke gå til Hallingnatten denne dagen heller, men fortsette bortover Ranten.

Veldig fint her oppe.

 Bildene gir ikke ett klart inntrykk av høydeforskjellen.

Vi fulgte stien helt på randen av den stupbratte fjellsida.

Tassen var nesten nær ved å lette flere ganger.

Vi kunne selvsagt gått nedi dumpa, men da hadde vi jo ikke hatt utsikten. 

Og så lenge en har vinden i ryggen, er det greit 

Det ser ut til å bli bra med molter i år!

Bjørn tok seg ikke tid til å lukte på blommorna...

- men han tok noen bilder av oss 😅

....fordi kvinnen på randen spurte fint 😂



Forunderlig nok koser Tassen seg nesten mer i snøen enn Nalle...



Nalle og Bjørn er slike som bare går og går.

Det var morsomt å gå her, det er alltid spennende å følge ukjente stier.

Denne stien vistes på kart-appen, men ett eller annet sted, spora vi av.

Men det var tydelig sti ned den bratte fjellsida, vi måtte bare gå litt forsiktig.

Det gikk så greit, atte - og jeg tror nok det er lettere å gå ned enn opp her.

Så detta ska vi gjøra meire.

Bjørn hadde antagelig ett lite håp om at jeg skulle ramle i bekken, men jeg holdt stilen 😂

Lengre framme møttes stiene, men vi hadde da gått den tydeligste.

Det blei en fin runde på ca 7,5 km, som jeg helt sikkert skal gå seinere også.

I Bergheim var det varmt, sjøl om sola var i ferd med å gå ned da vi kom heim.

Idag har jeg vært på jobb, så det blei bare en liten måneskinnstur heeelt på tampen...

Jebuss og slikt

Jeg har ca 70 bilder på mobilen som ble tatt på fredag, i anledning Nalles 12 års dag.. 

Her har jeg plukka ut noen av dem.

Jeg hadde fri pga noe bytting, og det passa jo bra når det var en slik merkedag.

Vi visste ikke helt om vi orka å finne på noen sprell i varmen.

Men så dukka det opp ett bilde på Facebook, og jeg fikk en god ide.

Og dermed bar rett rett på stølen - og ut på tur med gode, gamle Kango!



Det var mange år siden sist gutta gikk tur sammen, men det føltes som om det var i går.

De oppførte seg akkurat som i gamledager. 

De bjeffa blidt da de møttes, og så var det om å gjøre å komme seg avgårde...

Det vart en herlig runde i fjellet, akkurat hva vi trengte på slik en dag.

Og utrolig moro å gå på tur med Kango og Berit igjen ❤️

Tusen takk for turen!

🐕🐕🐕

Nalle fikk tempurmadrass for en måneds tid siden, det var liksom bursdagsgava. Viktig at gamle gutter ligger godt, tenkte jeg.

 Men det var ikke snakk om at han ville bruke den, enda så dyr, og stor og god den var. 100x120, faktisk - så den tar nesten hele soverommet mitt. Jeg må nok bare se meg om etter ei anna seng. Nå når det er så varmt, liker han uansett best å ligge rett ut på kaldt gulv - så det har ingen hast.

Nalle skal få det som han vil, han.

Han sliter litt i varmen, og etter turen lå han rett ut her heime. 

Med temperaturer på nærmere 30, er det neimen ikke stort noen orker å bevege seg

Ingen gidder å leike med Tassen.

Det blir varmt inne hos kaninene også i løpet av dagen, men om kvelden får de være ute.

Jeg har gjort visse forbedringer med uteplassen, kan man si.

Den såg temmelig stusselig ut.


Jeg reiv ned gjerdene, og fant fram malingsspann. Bjørn fiksa nytt, vanntett tak, og ellers det som trengtes på huset.



Nå er uteplassen ny og spennende, velstelt, utbrudd/innbrudd-sikker, og koselig.

Utrolig hvor lite som skal til...



Syrinene blomstrer, og det dufter himmelsk



På fjellet blomstrer molteblomstene.


Conure-ungene har allerede blitt to uker, det er spennende å følge med på utviklingen. 

De er da litt søte?

Jeg var på jobb i Notabene i går, søndag.

Der er det ikke like spennende, men MacDonald’s kom på overraskende visitt og serverte salat!

Så sunt og godt, da gitt.

Til kvelds stakk jeg en tur til mamma og co, og Tassen fikk leike litt med Pellegutt.

Da var dagen hans redda, og de kjedelige timene på bakrommet glemt.

Kveldsturen gikk vi sammen - Nalle, Tassen, Stripa og jeg.

Da var klokka nesten 11,

og sommernatta var lys og fin.



Ha ei fin uke.

Uforglemmelig

Jeg blir nok aldri helt ferdig med denne pinse-mimringa, jeg vil alltid huske tilbake på disse fine dagene med ett smil om munnen.

Allerede da vi traska og gikk oppover fra Skrukkefylla, begynte vi å fable om en ny tur. Om det var pga av varmen er jeg ikke sikker på, men vi bestemte oss ihvertfall for å prøve komme oss opp på det høyeste fjellet i Nes, sjøl om det antagelig var i overkant mye snø i høyden.
Mye snø er ekstra moro i mai 😎

Siv overnatta i hytta hos Magnhild på Liodden, Petter i Olabu, og Arnfinn bor ikke lengre unna enn at han hadde mulighet til å slenge seg med.
Søndags formiddag møttes vi på Nor Kro, opplagte som få og så godt forberedt som mulig...

Snøen var slettes ingen problem, men vinden derimot - den skulle gi oss større motstand enn vi hadde tenkt.
7-8 sekundmeter vind kjennes i høgfjellet, ikke minst for dem under 1.70 og knappe 60 kg.
 Doffen måtte til tider anstrenge seg for å holde papps'en på plass

Vi fant oss en lun plass i ly av en en fjellskråning like ved Nordre Rantetjern, og der tilbrakte vi noen timer med trivelig samvær -



- helt uten prestasjonsangst og høg puls 😋



Herlig 😊


Selv om været ikke var helt på lag med oss denne dagen, vil jeg minnes den som kanskje den fineste i hele pinsa.



Vi nådde aldri Hallingnatten.
 Vi åt opp nista, og snudde ved Rantetjern.



Vi tok oss tid til å beundre lundehund på stein.


Tilogmed TO lundehunder på stein, for anledningen; Emil og Doffen


Glade og fornøyde gikk vi ned mot Imlan igjen.


Avslutningen på turen kunne knapt bli bedre...
- at vi aldri har tenkt på denne muligheten før!
Middag på Bromma ble som den berømte prikken over i'en


-og takk for seg...

Da vi kom tilbake til Bergheim, begynte Petter å pakke sammen sakene sine


Doffen og Tassen skjønte helt klart lunta.



Nei, nei, nei -
her nytta det ikke å lokke med verken det ene eller det andre



Doffen måtte bæres i bilen 😢


Kom snart tilbake, kjære Doffen! 
Hils mamms'en og takk for nå.

Hjemturen gikk heldigvis helt smertefritt,
 Doffen sov de fire timene fra start til mål.



Det blei stille og stusselig da de dro.
Tassen stura, men spratt opp da jeg klirra med bilnøklene og inviterte ham med på tur til Liodden.



Der fikk han en liten leikestund med Bina, Dreng og Kompis.
For en eventyrlig fin dag det hadde vært.




Så fulgte mandag 2. pinsedag.
Eventyret var ikke over
Nalle, Tassen og jeg fikk selskap av denne fine gjengen på en ny fjelltur
- i strålende sommersol!



Vi parkerte bilene ved Dypilen og gikk strake vegen til fjells.



OK, det blåser litt på toppene...



Men lune kosekroker finns overalt...sjøl 1154 moh



Solfaktor 50 og kozefaktor 100 - minst!



Folk og dyr lå strødd rundt omkring. I timesvis!



Det var Siv som først forsto at vi holdt på å gro fast i fjellet, og ho kom seg opp med ett nødskrik



Det var litt verre for Magnhild 😂

...men som man forstår av bildene...var det jeg som blei sistemann!

Christanse og buhundene stortrivdes i dette landskapet,
og de passa så godt inn!

- Tassen poserte rett som det var, han også



Vi gikk den vanlige Blåfjellrunden, den er omtrent 7 km. Det er godt gjort å hale den ut i nesten 6 timer, men det greide vi lett


 - mye pga slike uimotståelige snøfonner

- to ustoppelige buhunder, og en liten Tass...

...og vafler fra Bromma 😋


Den gikk mot slutten etterhvert, denne dagen også.
Det var kjempe-vanskelig å rive seg løs



Tanken til Kompis var temmelig tom, og en liten Dreng måtte kvile på armen de siste 100metrene...


Den siste dagen vår sammen, ble avslutta på Nor Kro, nok en gang. En god vane kan ikke gjøres for ofte.
Og jeg håper så inderlig vi møtes igjen i løpet av sommeren. Den har jo egentlig, på en måte, ikke begynt enda! Det er fremdeles bare mai!

💓💓💓

Den 24. har nå bikka over til den 25. - og det er Nalles 12 års dag idag!
Så noe spesielt må vi fylle denne dagen med også.
Jeg vet om ett sted...